Uten relasjoner blir meningen borte
2 min
En dag i pandemien føltes det som jeg holdt på å miste meg selv. Så jeg stilte mannen min følgende spørsmål: “Hvis du skulle beskrive meg for et menneske som aldri hadde møtt meg, hva ville du sagt?” Heldigvis motstod han fristelsen til å fjase bort spørsmålet mitt som nok en dum lek fra min side. Muligens ante han alvoret og et snev av desperasjon i stemmen min. Han begynte faktisk å beskrive meg i det vide og det brede til denne innbilte personen som aldri hadde møtt meg. Jeg lyttet med intens interesse og tankene falt mer og mer på plass “Ja, sånn er det jo jeg er. Ja, de tingene er jeg jo opptatt av. Ja, det der er så typisk meg!”
Pandemiens begrensninger har gjort noe med relasjonene våre. Vi har blitt tvunget til mer isolerte liv. Hverdager, tanker og følelser svever bare rundt og verden kan føles så diffus. Vi kan lett føle oss utydelig og ubetydelig og bli usikre på hvem vi er.
Jeg trengte å bli minnet om hvem jeg var. Venner, familie og kollegaer som jeg pleide å møte, satt også hjemme i isolasjon. Den plassen som pleide å være min i samfunnet var plutselig borte. Hvem var jeg når relasjonene ble satt på pause? Det er i møte med med andre at vi utvikler og får bekreftet vår egen identitet. De andres respons bakes inn i vår egen selvforståelse. Uten disse viktige andre kan vi nesten miste oss selv. Uten fellesskap med andre kan opplevelsen av mening bli borte.
Jeg snakket nylig med en gruppe ungdomsskoleelever om det å like seg selv. Det ble vanskelig for samtlige å beskrive seg selv med positive ord. Selv når de andre i gruppa oppriktig gav komplimenter, viste de stor motstand mot å akseptere det som ble sagt. De trodde rett og slett ikke på det. Kontrasten var for stor til hva de pleide å si til seg selv. De var nemlig eksperter på å leke “finn fem feil” hver morgen foran speilet.
Når unge menneskers selvbilde har blitt skadet av å føle seg isolert, må vi slåss for individets verdi. Det er nok av krefter som forteller dem og oss at vi ikke er gode nok. Vi må overdøve disse løgnene. Våre beste våpen er varme blikk, gode ord, tiden vi gir, den ekstra milen vi går, et oppmuntrende klapp på skulderen. Jeg måtte be om gode beskrivelser på en dårlig dag, så jeg igjen kunne kjenne meg betydningsfull. De fleste unge med dårlig selvbilde kommer ikke til å be om noe, de bare aksepterer løgnen. Husk å være et godt speil til de som er i ferd med å glemme hvem de er.