Hvordan unngå at alle taper?
Ca 3 minutter
Uten helt å forstå hvorfor, trigges vi foreldre av ulike følelser og behov hos våre barn. Vi blir irriterte, og barnets “frustrerende” oppførsel blir forsterket. Da blir det fort en sånn dårlig sirkel der alle taper. Mor kjenner på nederlag etter å ha skjøvet barnet fra seg med sint stemme og skremmende kroppsspråk. Barnet taper når det føler seg feil, misforstått og ensom i sine følelser. I tillegg påvirkes søsken også av den dårlige stemningen i rommet. Noen reagerer med å bli “usynlige” for å unngå å gjøre mamma enda mer stressa. Andre går inn i en hjelperolle i håp om å gjøre alle glade igjen. Et tredje mønster er å demonstrere med et voldsomt sinne på den dårlige stemninga. Da blir mor enda mer stressa og sirkelen opprettholdes.
La oss se på et eksempel med mor og barn:
En mor henter gutten sin i barnehagen. Rett utenfor porten setter han seg ned, er sutrete og nekter å gå. Mor blir umiddelbart trigget og tolker oppførselen som trass: «Han gidder ikke høre på meg». Hun gir beskjed gjentatte ganger at han skal reise seg og gå, blir strengere og strengere i stemmen, tenker på middagen hjemme som må lages, prøver med lokking og deretter truing. Sutringa blir verre og mor mister tålmodigheten. Hun tar gutten under armen, marsjerer hjemover med bråe bevegelser, mens gutten gråter og spreller med beina. Når de kommer hjem, kjenner mor på nederlaget. “Hvorfor ble det sånn? Sønnen min er trassig og jeg er en dårlig mor…”
Løsningen kommer i form av ett enkelt ord: Mentalisering. Enkelt, men vanskelig. Det handler om å se andre innenfra og seg selv utenfra. Man kan øve opp evnen til å gjøre det lille skiftet inni hodet sitt som får STORE konsekvenser.
I eksemplet vårt ser mor barnet utenfra og tolker situasjonen: “Han ble ikke glad for å se meg, han er sur og trassig, han nekter å høre på meg og nå setter han seg ned og demonstrerer.” Det er ikke rart hun blir irritert av denne tolkningen. Men hvis mor hadde stoppet opp et lite øyeblikk, kunne hun avslørt sitt eget stress og sinne. Hun kunne tatt i bruk evnen sin til å mentalisere, og da kunne ting fort blitt ganske annerledes:
“Ok, nå har sønnen min satt seg ned. Hvorfor har han egentlig det? Hva foregår inni den lille kroppen? Han må jo selvsagt være sliten etter en lang dag i barnehagen. Har han spist nok? Har han opplevd noe vanskelig? Har han savnet mamma? Hvordan oppfatter han meg nå: stemmen min, blikket mitt, kroppspråket mitt? Hvordan oppleves det når jeg kommer for å hente ham? Hvordan er det for han når stemmen min er streng og jeg er utålmodig. Hva trenger han egentlig? Det at han sitter der og sutrer er jo ikke personlig rettet mot meg.”
Mor skjønte det ikke fordi hun ble trigget og egne vanskelige følelser ble aktivert. Når dette skjer, blir man blind for andres behov og går på autopilot. (Da ser man barnet kun utenfra og blir styrt av egne følelser og gamle handlingsmønstre)
“Hva trenger barnet mitt nå?”
For å skru av autopiloten, må du først bli klar over hva som skjer inni deg selv. Du må gjenkjenne ditt mønster og stoppe opp et øyeblikk. Ta hånd om dine egne ulmende følelser mens du puster dypt og rolig i noen sekunder. Nå kan du koble på fornuftige tanker og stille spørsmålet: “Hva trenger barnet mitt nå?” Her er det bare å gjette så godt du kan: en klem, oppmuntring, trøst, hjelp, litt mat? Hvis du klarer å gjette og møte det riktige behovet, kan du oppleve belønningen ganske umiddelbart. Når barnet føler seg forstått, dempes frustrasjonen umiddelbart, kontakten mellom dere blir sterkere og det blir lettere å samarbeide.
“Jeg ser du er sliten, gutten min. Skal vi bare sitte her litt? Jeg forstår godt hvordan du har det, jeg er litt sliten selv. Kan det hjelpe med en banan? Skal jeg holde deg i hånda når vi går? Kom, du kan få sitte på ryggen min.”
Jeg tenker at kjærlighet til barna våre handler om vilje til mentalisering. Man må innse at sine egne naturlige handlingsmønstre ikke nødvendigvis er riktige, selv om de føles naturlige. Og med økt mentalisering (og empati), reduseres eget sinne og stress. Men best av alt: Barnet ditt blir tryggere på seg selv og på deg.
Da taper ingen 😊
Bilde: Ksenia Makagonova on Unsplash
Famlierelasjoner tilbyr individuelle samtaler, parsamtaler og samtaler med barn. Foreldreveiledning og familieterapi kan være aktuelt for foreldre, bonusforeldre og andre omsorgspersoner.
Trenger du eller noen du kjenner hjelp? Ta kontakt